Fem prinsipper for valg av font

Uten erfaring eller forståelse for grafisk design kan det å velge font fortone seg som en mystisk prosess. Valgene ser ut til å være uendelige — fra normale, konvensjonelt utseende fonter til tegneserieaktige typer som nærmest ser ut til å leve sine egne liv. Å velge riktig font innebærer en kombinasjon av rigide regler og intuisjon.

1. Kle deg for anledningen

Mange nybegynnere velger font som om de er på søken etter ny musikk å lytte til: De analyserer personligheten til hver enkelt font på jakt etter noe unikt som uttrykker den enkeltes estetiske smak, perspektiv og personlige historie. Denne tilnærmelsen er problematisk fordi den legger for mye vekt på individualitet.

Å velge riktig font kan sammenlignes med å kle på seg om morgenen: Akkurat som med klær er enkelte fonter ekspressive og stilfulle i motsetning til andre som fremstår fleksible og passende i mange ulike situasjoner. Oppgaven ligger i å velge riktig font for anledningen. Anstendighet er ikke et spesielt sexy konsept, men vi må ha ordet i mente når vi skal evaluere valget av font.

Hvis ditt favorittplagg er et par jeans fra 1977 med tilhørende gigantisk sleng, har sikkert samtidig en følelse av at dette er et klesplagg du neppe bruker til annet enn karneval. Hver designer har favorittfonter som dette — ekspressive personlige favoritter som vi holder fast ved og som vi har ventet lenge på å kunne bruke. Til tross for slengbuksene vil du i det daglige mest trolig velge et par ordinære jeans, som ikke trekker så voldsom oppmerksomhet. Det er ikke nødvendigvis slik at du foretrekker det enkle — du ender bare naturlig opp med å ta dem på.

Hver designer har noen arbeidshester som kan sammenlignes med hverdagsklær: De passer til det meste, ser ut til å tilpasse seg anledningen og endre karakter i forhold til hva som kreves. Vanligvis er dette fonter som er tilgjengelig i en lang rekke versjoner. Mine hverdagsfavoritter for sans er: Myriad, Gotham, DIN, Akzidenz Grotesk og Interstate. Blant serif: Mecury, Elektra og Perpetua.

2. Kjenn din familie

Analogien på klær gir oss også en idé om at vi må sette sammen en fornuftig garderobe. Den neste utfordringen blir derfor å utvikle en struktur hvor vi kan kategorisere de ulike fontene vi har tilgjengelig.

Fonter kan inndeles i en lang rekke underkategorier, men vi trenger bare fem for å holde orden og tilegne oss en bedre forståelse av de fleste fonter som blir brukt i dagens designmiljø. Under følger en grovinndeling, men ytterligere lesning vil være nødvendig om du har behov for en utdypende forståelse av forskjellene mellom disse.

  1. Geometric Sans
  2. Humanist Sans
  3. Old Style
  4. Transitional and Moderen
  5. Slab Serifs

3. Ikke vær pysete: Prinsippet om bestemt kontrast

Nå som du er litt bedre kjent med familiene og ulike eksempler, trenger vi å vite mer om hvordan vi kan velge og blande, eller om vi i det hele tatt skal gjøre det. Som regel vil én font være nok, spesielt om det er en av arbeidshestene som har flere forskjellige versjoner innebygd i samme font. Hvis vi kommer til et punkt hvor vi bestemmer oss for å inkludere en annen font, er et alltid greit å huske regelen: Behold samme stil, eller gjør store endringer. Unngå små, pysete endringer!

Dette er den generelle tilnærmingen til design, og den offisielle benevnelsen er forbindelse og kontrast. Den beste måten å forstå denne regelen på er ved å fordele et antall ulike mynter av forskjellige valuta utover et bord. Hvis du legger to identiske mynter ved siden av hverandre, vil det se bra ut på grunn av forbindelsen. Om du legger to forskjellige mynter ved siden av hverandre, vil det også se bra ut på grunn av kontrasten mellom de to. Det som derimot ikke fungerer så bra er om du tar to mynter med nesten likt utseende og størrelse ved siden av hverandre. Dette fører til en ubalanse i det visuelle bildet hvor hjernen spør oss om objektene er like eller ikke. Vi kan starte med å unngå å velge to fonter fra samme kategori.

Til tross for disse veiviserne er det ikke alltid like lett å forutse hva som passer sammen og ikke. Hvis vi har behov for en gyllen regel, må det bli denne: Ofte vil to fonter som fungerer godt sammen dele én variabel, men være høyst ulike på de fleste andre områder.

4. Litt kan være mer enn nok

Nok er nok, sier du kanskje nå? Kjedelige fonter og for mange regler: Jeg trenger noe for konsertplakaten min, menyen for thai-restauranten, og ikke minst riktig font for julekortene. Hva du peker på her er at vi så langt bare har tatt for oss «body typefaces», som enkelt og greit betyr at du kunne ha laget en hel meny eller satt en hel avis bare med bruk av variasjoner over den samme fonten.

Hva om vi trenger noe som skiller seg fra det normale? Noen ganger trenger vi noe som oser av personlighet; være seg til fabrikkhallsfest, meny for thaimat, eller tittel for julekort. Dette bringer oss inn i en verden av Display-fonts, som inkluderer alt fra Comic Sans til candy-cane eller bunny fonts. Display er bare et annet ord for «bruk med varsomhet».  Brukt med forsiktighet kan dette gi særpreg til en ellers flat trykksak, men den kan også lett bli for dominerende.

5. Regel fem: Det ikke eksisterer ingen regler

Faktisk. Let og du vil finne en meny utelukkende bestående av en vanskelig tilgjengelig display-font. Eller to forskjellige Geometric Sans fonter publisert side om side. Det finnes egentlig bare rettesnorer, ingen fastspikrede regler om hvordan du skal bruke fonter — akkurat som det ikke finnes regler for hva du skal kle på deg om morgenen.

 

Skal vi gjøre jobben for deg? Klikk her for å se våre ulike logodesign pakker.